Tilbake til forsida

 

 

Det kostet. Sovjet mistet 8,6 millioner
soldater og 16,9 millioner sivile.  2112 falt
på norsk jord under frigjøringa av Finnmark.

 

Forvrengt krigshistorie


Kertsj 1942: Overlevende leter etter venner og slektninger. Nazistene drepte 17 millioner sovjetiske sivile. (Foto: Dimitrij Baltermants)

 

Av Kåre Wahl
Publisert 12. juni 2014

 

Den 6. juni 1944 startet den allierte invasjonen i Normandie, operasjon Overlord. De som deltok, har fått sin velfortjente ære i forbindelse med 70-årsjubileet.

Men noe er fundamentalt galt i denne feiringa. Vi får vite at D-dagen «ble kjent som begynnelsen på slutten av andre verdenskrig», at «den ble et stort vendepunkt i andre verdenskrig» og at «den ble en junidag som endret historien», for å sitere litt.

Dette er Nato-propaganda som forvrenger historien.

Nazi-Tyskland mistet 3,5 millioner soldater under den andre verdenskrig. 3,2 millioner av dem falt på Østfronten. I tillegg falt 0,7 millioner rumenske, ungarske og italienske soldater som sloss sammen med tyskerne der. Til sammenligning falt det 0,2 millioner tyske soldater på Vestfronten og 0,1 millioner i Italia. Det er dermed latterlig å hevde at D-dagen «ble begynnelsen på slutten», at «den ble et vendepunkt i historien» og at den «endret historien». Tallene viser at det var Den røde arme og sovjetfolket som knuste Nazi-Tyskland.

Men det kostet. Sovjet mistet 8,6 millioner soldater og 16,9 millioner sivile.  2112 falt på norsk jord under frigjøringa av Finnmark.

Til sammenligning mistet Storbritannia 0,1 millioner soldater på Vestfronten, 0,1 millioner i Italia og 0,1 millioner i Afrika.  Av sivile mistet Storbritannia 0,1 millioner. USA mistet 0,2 millioner på Vestfronten og 0,1 millioner i Italia. Frankrike mistet 0,2 millioner på Vestfronten. Jugoslavias partisaner under ledelse av kommunisten Tito hadde like mange falne som Storbritannia.

Tallene over er usikre, men i hovedsak riktige. De viser at Nato-propagandaen med sin glorifisering av engelsk/amerikansk krigsinnsats er bunnfalsk. Den andre verdenskrig ble i all hovedsak utkjempet på Østfronten og de avgjørende slagene sto der. Uten Den røde armes og sovjetfolkets innsats hadde man i dag høyst sannsynlig måttet hilse Heil Hitler eller Sieg Heil over hele Europa. Med mindre USA brukte sine atombomber mot Tyskland.

Det hører med i dette bildet at Den annen front, invasjonen i Normandie, også har sin historie.

For da nazistenes armeer veltet inn over Sovjetunionen fremmet Stalin ønsket om en annen front i Normandie slik at tyskerne måtte kjempe en tofrontskrig.

I desember 1941 ble Roosevelt og Churchill enige om å angripe i Europa i løpet av året 1942. I den amerikanske generalstaben forelå det i april 1942 detaljerte planer for en landgang på den franske kanalkysten.  Men den ble utsatt, kanskje av forståelige grunner.

I januar 1943 møttes Roosevelt og Churchill i Casablanca. De amerikanske militære sto på sin plan for en invasjon i Normandie i 1943. Men det var Churchill kategorisk i mot. Han ville slå fienden i Middelhavsområdet og Nord-Afrika og så invadere over Balkan. Han ville overføre landgangsbåter fra England til – av alle ting - et angrep på japanernes Burmafront. 

Roosevelt gikk med på å utsette invasjonen i Normandie ennå et år, men nektet å overføre materiell til krigen i øst. De to møttes igjen i Quebeck i august, og der tvang Roosevelt igjennom at operasjon Overlord skulle gjennomføres i 1944. Og slik ble det.

Til grunn for «frihetskjemperen» Churchills trenering av operasjon Overlord var selvfølgelig ønsket om å bevare det britiske imperiet intakt etter krigen samt at tyske og sovjetiske soldater skulle forblø før han satte britiske styrker inn.

Dette er en råtten historie som jeg ikke har sett nevnt under 70-årsfeiringa av invasjonen i Normandie.