Tilbake til forsida

 

 

Om 10-15 år kommer det ikke mye olje
fra dagens produserende felt.
Søylene i diagrammet under vil nærme
seg en høyde på 0,5 mill. kubikkmeter
.

 

Hvordan ser oljeframtida ut?


Norsk oljeproduksjon har falt hvert eneste år siden 2001.

 

Av Kåre Wahl
Publisert 12. mars 2014

I 2013 ble det i Norge utvunnet 84,9 millioner kubikkmeter råolje fra 68 felt. Det tilsvarer en produksjon på 1,47 millioner fat pr. døgn, noe som passer inn i den nedadgående tendensen til norsk oljeproduksjon siden år 2001. Spørsmålet som melder seg er: Hvordan vil dette diagrammet se ut i årene som kommer?

De 68 oljefeltene som i dag er i produksjon, inneholdt opprinnelig 4505 millioner kubikkmeter utvinnbar olje. Ved starten på 2014 var det en rest på 674 millioner kubikkmeter utvinnbar olje tilbake. Oljedirektoratet justerer årlig dette tallet litt opp begrunnet med at ny teknologi gjør det mulig å utvinne mer olje fra feltene. I år ble det justert opp med ca. 24 millioner kubikkmeter.

Hvis produksjonen i 2013, altså 84,9 millioner kubikkmeter, skulle holde seg konstant framover (noe den selvfølgelig ikke vil), vil produksjonen i disse feltene vare i 7,9 år. I virkeligheten vil produksjonen avta mot null på en måte som diagrammet antyder.

Framtida til norsk oljenæring vil følgelig være helt avhengig av hvilke nye felter som kan komme inn i produksjonen.

Det er levert inn plan for utbygging og drift (PUD) for 12 felter. I 2014 starter ifølge planene produksjonen i Brynhild, Goliat, Gudrun, Knarr, Svalin, Valemon, Bøyla og Fram H-Nord. I 2015 starter Edvard Grieg. I 2016 starter Martin Linge og Ivar Aasen produksjonen, og i 2017 kommer Gina Krog. Til sammen inneholder disse feltene 147 mill. kubikkmeter utvinnbar olje.

I 2018 og 2019 forventes produksjonen å starte på Johan Castberg og Johan Sverdrup. De har henholdsvis 80 og 354 millioner kubikkmeter utvinnbar olje.

Dette er hva vi vet nå. Hvilke konsekvenser får det for antall fat pr. døgn som vil bli produsert i overskuelig framtid?

Goliat med sine 30 millioner kubikkmeter er det største av de 12 feltene og har en forventet levetid på 15 år. Hvis vi antar at alle 12 har denne levetida, vil det bidra til en gjennomsnittlig døgnproduksjon på 0,17 millioner fat.

Statfjord har vært Norges største oljefelt med 570 millioner m3. Nå er det tømt. Det har tatt 34 år. Hvis vi gir Johan Sverdrup en levetid på 25 år og Johan Castberg en levetid på 20 år, vil det til sammen gi en gjenomsnittlig døgnproduksjon på 0,31 millioner fat. Plusser man på de 0,17 over, vil det gi en døgnproduksjon på 0,48 millioner fat.

Om 10-15 år kommer det ikke mye olje fra dagens produserende felt. Det betyr at søylene i diagrammet over vil nærme seg en høyde på 0,5 mill. kubikkmeter.

I 2014 kan som nevnt 8 nye felt komme i produksjon. Da er det mulig at oljeproduksjonen i år vil holde seg på samme nivå som i 2013. Men disse 12 feltene kan bare bremse nedgangen ett år.

Hvordan går det så med letevirksomheten?

Oljedirektør Bente Nyland sa ved årsskiftet at det aldri har blitt boret så mange undersøkelsesbrønner som i fjor. Men resultatet er magert. 

I Nordsjøen ble det boret 23 brønner. 17 av dem var tørre, 3 var så godt som tørre og 3 hadde til sammen 31 millioner kubikkmeter olje. I år er det boret 8 brønner uten å finne noe. I Norskehavet ble det i fjor boret 12 brønner. Der ble det funnet 2 felt med til sammen 13 millioner kubikkmeter olje. De andre var tørre eller så godt som tørre.  I år er det boret 1 brønn som i praksis er tørr.

Det er ikke til å forundres over at forventningene til Barentshavet er store. Men i fjor ble det foretatt 10 boringer her. 3 felt hadde til sammen 37 millioner kubikkmeter olje. I år er det foretatt 2 boringer uten å finne olje. Uansett hva man vil finne i Barentshavet, ligger en utvinning så langt fram i tid at det neppe vil virke inn på drøftinga av diagrammet over.

Så nedgangen i norsk oljeproduksjon er ikke et forbigående fenomen.