USAs Defense Intelligence Agency (DIA) skrev
allerede i 2012 at salafistene, muslimbrødrene
og Al-Qaida i Irak er de viktigste drivkreftene
bak opprøret i Syria.

 

 

Syria - et nytt Afghanistan?



Hvis vestens "demokrater" vinner i Syria, kan Bashar al-Assad vente seg samme brutale skjebne
som Mohammad Gadaffi i Libya - tortur, mishandling og drap.

 

Av Kåre Wahl
Publisert 6. desember 2015

USAs utenrikspolitikk har ett grunnleggende element. Det er å beholde lydige klientstater samt fjerne stater som utfordrer USAs hegemoni. De har kvittet seg med Saddam Hussein i Irak og Mohammad Gaddafi i Libya. Nå er det Syria og Bashar al-Assad som står for tur.

Kampen mot Assad-styret har foregått i mange år. I 2012 var det store demonstrasjoner i Syria. De ble i vestlige media framstilt som en del av den arabiske våren, som en bred, folkelig motstand mot Assad-styret. Disse demonstrasjonene har vært en legitimering av vestlig støtte til opprørsgruppene.

Men den amerikanske etterretningsorganisasjonen Defense Intelligence Agency (DIA) skrev i en rapport fra 2012:

«Salafistene, Det muslimske brorskapet og Al-Qaida i Irak er de viktigste drivkreftene bak opprøret i Syria». Dermed punkterte DIA løgnen om det demokratiske opprøret.

Den samme rapporten viste at DIA i august 2012 forutså dannelsen av en islamsk stat i union med andre terrororganisasjoner i Irak og Syria. Vestlige land, Gulfstatene og Tyrkia støttet denne statsdannelsen. Den var nyttig i den langsiktige kampen for å få fjernet Assad-styret.

Våpen og penger har strømmet til jihadistene hovedsakelig fra Saudi-Arabia og Qatar. Disse landene styres etter sharia-lovene og driver på med hodekapping og steining uten at det er til noe hinder for et nært militært samarbeid med USA og andre vestlige land. Det verdslige regimet i Damaskus må jo for dem stå som djevelens verk. Og alawittene, som Bashar al-Assad tilhører, har jo ett bein i kristen tro.

Våpen kommer også fra Libya. Den rødgrønne regjeringa sendte i 2006 Odd Roger Enoksen på offisielt besøk til Libya. Der sa han: ” Libyas viktighet innen både politikk og økonomi blir stadig større. Fra et norsk perspektiv er det veldig positivt”. I 2012 ble det utsagnet fulgt opp av den norske forbilledlige bombinga av Libya. I dag ligger landet i kaos og ruiner, IS er vokst fram også der og er en viktig leverandør av våpen til sine meningsfeller i Syria.

Salget av syrisk olje har vært en viktig inntektskilde for IS. Transporten har skjedd med enorme tankbilkolonner, hovedsakelig til NATO-landet Tyrkia. USA har ikke villet bombe dem. Russiske fly har ødelagt 1080 tankbiler.

På bakken er det bare regjeringshæren som sloss mot IS og al-Nusra, en syrisk variant av al Qaida. Der skal også være noen såkalt «moderate» opprørsgrupper hvorav Den frie syriske arme (FSA) er den viktigste.  Vestlige media har skrevet lite om hva FSA står for. Men Hanne Habintu Herland gir følgende stikkord: «Barnesoldater ned til 12 år», «massedrap», «terrorisering av sivile», «kaste homofile utfor bygninger», «en kommandant som foran et videokamera skar ut og spiste hjerte og lever til en soldat». Det er ikke bare englebarn i Den frie syriske arme heller.

Saudi-Arabia har kjøpt tusenvis av antitank-raketter (TOW) fra USA. Ingen forventer en invasjon av Saudi-Arabia, så de havner andre steder. Nylig ble det kjent at 500 av dem skulle til Den frie syriske armeen hvor de vanskeliggjør regjeringsstyrkenes offensiv mot IS.

Jeg mener at disse fakta tilsier at USA så langt bare har ført en liksomkrig mot IS, selv etter at det i 2012 ble opprettet en flernasjonal styrke, ledet av USA, som skulle bekjempe IS. Resultatet er at IS for noen måneder siden kontrollerte halvparten av Syrias landområder.

Men i slutten av september satte Russland inn en massiv luftkrig mot IS, samordnet med regjeringshæren.  Det har ført til at regjeringshæren har erobret tilbake områder. Det har ifølge Syrias FN-ambassadør ført til at 1 million av de 5 millioner internt fordrevne flyktninger har kunnet vende tilbake til sine hjem, det som måtte være igjen av dem da.

Russlands støtte til Assad-regimet har stoppet IS sin framgang og ført regjeringstroppene over på offensiven. Det har falt Vestmaktene tungt for brystet. Obama, som er tildelt Nobels fredspris, har nylig sagt at hvis Putin ikke godtar at Assad fjernes fra makten, vil Russland bli trukket inn i et nytt Afghanistan.

Sovjetunionen fikk sitt nederlag i Afghanistan fordi USA samlet sammen og rustet opp en hær av forløperne til IS. Hvis Russland skal få et nederlag i Syria, kan det bare skje ved at USA og de andre Vestmaktene øker strømmen av våpen og jihadister inn i Syria, til IS, til al-Nusra og til Den frie syriske arme, til alt som finnes av terrorister. Bekjempelse av IS er det ikke.

Og Norge protesterer selvfølgelig vilt mot dette?

Tankene går til Johan Galtung som på spørsmål om hva han syntes om norsk utenrikspolitikk, svarte han at Norge ikke har noen egen utenrikspolitikk, den er bare en kopi av USAs.