Tilbake til forsiden

 

Konklusjon: Norsk oljeproduksjon
vil om 10 – 15 år være under
1 million fat pr. døgn.

 

Perspektiv for norsk oljeutvinning etter 2015


Polar Pioneer. (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

 

Av Kåre Wahl
Publisert 29. mars
2016

I 2015 var det 78 oljefelter i drift på norsk sokkel. 3 av dem startet opp det året. I alt ble det utvunnet 90,97 millioner kubikkmeter olje. Det er det samme som 1,57 millioner fat pr. døgn, som det framgår av diagrammet over. Det er en økning på 3,8 % i forhold til året før.

Restvolumet av utvinnbar olje fra disse feltene var 615 millioner kubikkmeter ved utgangen av 2015. Opprinnelig inneholdt de 4600 millioner kubikkmeter utvinnbar olje. Hvor lenge kommer disse feltene til å være i produksjon?

Med et felts levetid forstår jeg i det følgende feltets restvolum ved slutten av 2015 dividert på produksjonen i 2015. Anvendt her på samtlige felt vil de ha en levetid på 6,8 år. Men det skjuler seg store ulikheter bak tallet. Store felt med stor produksjon kan ha lav levetid, små felt med liten produksjon kan ha lang levetid. Enn videre tømmes et oljefelt ikke som en kaffekopp, volumet vil avta som en klokkekurve ettersom tida går. De 6,8 år som er regnet ut over, gir likevel en pekepinn om helheten.

Dette kan utdypes noe, alt med referanse til 2015.

De 3 største feltene er Ekofisk, Snorre og Grane. De har et samlet restvolum på 193 millioner kubikkmeter, nesten en tredjedel av volumet i samtlige produserende felt. Deres produksjon er 17,1 millioner kubikkmeter. De har en levetid på 13, 10 og 10 år. Det gir en produksjon på 0,30 millioner fat pr. døgn.

Deretter kommer 5 felter av størrelsesorden som Goliat. Det er Oseberg, Troll, Heidrun, Valhall og Eldfisk. De har et samlet restvolum på 153 millioner kubikkmeter, en produksjon på 17,9 millioner kubikkmeter og en levetid på vel 10 år. Det gir en produksjon på 0,31 millioner fat pr. døgn.

Disse 8 feltene har 56 % av det totale restvolumet, en produksjon på 35 millioner kubikkmeter pr. år eller 0,61 millioner fat pr. døgn. Levetida er drøyt 10 år. Det vil si at om 10 år er bidraget fra disse feltene til norsk oljeproduksjon betydelig redusert.

I den andre enden av skalaen er det 23 felter som hver for seg har et restvolum på mindre enn 0,5 millioner kubikkmeter. Disse feltene må bli tømt i løpet av få år. Innimellom her ligger bl.a. 25 felter med levetid mindre enn 5 år (de 23 selvfølgelig ikke medregnet). De hadde en samlet produksjon på 34 millioner kubikkmeter i 2015. Om 10 år vil de være tømt.

De kjensgjerninger som er nevnt over, bygger opp under et helhetsbilde. Sikkert er at om 20 år er alle dagens produserende oljefelter tømt, om 10 år er 48 av 78 felter tømt. Videre vil produksjonen fra de 8 største feltene være mer enn halvert.

Jeg vil følgelig tippe på at om 10 år kommer produksjonen fra dagens produserende felt til å være 0,5 millioner fat pr. døgn, noe som bør sammenlignes med diagrammet over.

Foran har jeg vurdert felter som er i produksjon. La oss så se på de feltene som kommer i produksjon. Her kan man uttrykke seg mer presist.

Oljedirektoratet har godkjent Plan for utvikling og drift for 7 felter som enten allerede er kommet i drift i år eller vil komme i drift innen 2019 (jeg har utelatt 2 som er så små at de ikke betyr noe i denne sammenheng). De 7 er Johan Sverdrup, Gina Krogh, Goliat, Ivar Aasen, Maria, Martin Linge og Edvard Grieg.  For disse kjenner man utvinnbart volum og antatt levetid. Johan Sverdrup vil med sine 279,5 millioner kubikkmeter (volumet er redusert med  72 millioner kubikkmeter det siste året) og antatt levetid 40 år bli det klart største feltet på norsk sokkel. Det vil i gjennomsnitt gi en produksjon på 0,12 millioner fat pr. døgn.

De 7 feltene inneholder i alt 405 millioner kubikkmeter olje, to tredjedeler av det dagens 78 produserende felter har. De vil da bidra med 0,24 millioner fat pr. døgn i ca. 20 år, deretter vil Johan Sverdrup råde grunnen alene.

Videre har Oljedirektoratet 16 felter i en planleggingsfase. De inneholder 174 millioner kubikkmeter. Av dem inneholder Johan Castberg i Barentshavet 86 millioner kubikkmeter, det vil si halvparten. Gjennomsnittlig størrelse på de øvrige er 6 millioner kubikkmeter. Hvis samtlige 16 skulle komme i drift samtidig med en levetid på 15 år, vil det gi en produksjon på 0,20 millioner fat pr. døgn.

Enn videre opererer Oljedirektoratet med 35 felter hvor utbygging er sannsynlig, men ikke avklart. De inneholder 180 millioner kubikkmeter. Av dem inneholder Gohta, Wisting og Alta i Barentshavet 79 millioner kubikkmeter, det vil si nesten halvparten. 7 inneholder mellom 5 og 12 millioner kubikkmeter, til sammen 55 millioner. De øvrige 27 har en gjennomsnittlig størrelse 1,8 millioner kubikkmeter. Hvis alle skulle komme i drift samtidig med en levetid på 15 år, vil det gi en produksjon på 0,2 millioner fat pr. døgn.

Om alle disse tre gruppene skulle komme i produksjon samtidig – hvilket de selvfølgelig ikke vil gjøre-  vil de altså bidra til den norske oljeproduksjonen med 0,64 millioner fat pr. dag  om 15 år. Dette er et helt urealistisk, et alt for høyt tall. Jeg vil tippe at 0,5 millioner fat pr. døgn fortsatt er et optimistisk anslag.

Det er imidlertid en mangel her. Den har å gjøre med at forbedret utvinningsteknologi vil føre til at utvinnbart volum fra oljefeltene vil øke. Jeg kan ikke se at Oljedirektoratet har tall for denne økninga. Jeg har selv regnet på 2015 (er usikker på ett tall) og kommet til at den da utgjorde 25 millioner kubikkmeter, nesten ett Goliat.

Slike regnestykker kan man bare regne bakover i tid, ikke framover.  Man må videre forvente at oljeselskapenes anslag for utvinnbare volum i nye felter tar hensyn til denne forbedrede teknologien slik at man ikke får disse påslagene. Endelig vil vel teknologien forbedres hele tiden.

Jeg vil følgelig konkludere denne drøftinga med at norsk oljeproduksjon om 10 – 15 år vil ligge under 1 million fat pr. døgn.