Tilbake til forsida

Derfor det så!

Tilbakelent: På World Economic Forum forteller de som har ansvaret for verdens økonomiske krise hverdandre hvordan den skal løses.

Av -2lot
Publisert 30. januar 2012

Dette skrives mens kleptokratiets årlige julebord går av stabelen, kjent som World Economic Forum i Davos. ”Løsningen” som kommer ut av det hele blir nok som vanlig et diktat om kutt i offentlige ytelser og en økning i offentlighetens gjeldsbyrde. Den neo-klassiske økonomimodellen synes å være ødelagt hinsides muligheten for redning, farsen fortsetter likevel uavbrutt.

La det være sagt med én gang, det er ikke spesielt vanskelig å forstå økonomi. Det krever bare tid og vilje til å se på tingenes tilstand uten ideologiske briller. Ikke gjør deg selv den bjørnetjenesten å tro på våre såkalte ”eksperter”, som i årtier har forsøkt å fortelle oss at det hele er for komplekst for vanlige folk til å forstå, for økonomi er for viktig til å overlate til nettopp disse, det er den samme gjengen som har fått oss ut i dagens uføre, forresten, som vi kollektivt later som også skal fikse problemene de har skapt.

Da jeg selv begynte å studere økonomi for 6-7 år tilbake, dog ikke på skolebenken, var det første som slo meg hva begrepet økonomi faktisk betyr - ressursforvaltning. Hva har det seg da, tenkte jeg, at våre politikere og økonomer sjelden eller aldri faktisk snakker om nettopp ressurser? Jo, fordi disse er uttrykt i symbolske størrelser vi kaller kroner og øre, dollar og cents. Det er med andre ord svært viktig at så mange som mulig forstår hva makro- eller monetær økonomi faktisk går ut på, for uten at vi lærer hvordan vår ressursforvaltning er uttrykt, kan vi heller ikke forstå hva alle disse tallene og statistikkene prøver å fortelle oss.

Det første vi bør huske er at vi i dag har et såkalt ”fiat” pengesystem. Fiat er latin, og betyr ”ved kunngjøring”, eller som vi sikkert ville sagt det uformelt i dag ”fordi vi sier det”. Penger er altså penger fordi Staten sier det er slik. Om du spør en økonom om eksakt hvorfor det har blitt sånn, vil du få en historisk utgreiing om hva som har skjedd de siste 100 år, men egentlig ikke et fullgodt eller rasjonelt svar. Svaret du får er altså omtrent som det du gir til din 5-åring som spør mer enn du kan svare og du repliserer ”Derfor det så!”, når du blir lei av maset.

Dette fiat-pengesystemet forvaltes i dag verden over av en liten elite middelaldrende menn, hovedsaklig, som etter monopolistiske og sentraløkonomiske prinsipper styrer pengene innad i samfunnet og på tvers av landegrenser. Vi kaller dem sentralbankere. Og premisset er omtrent slik – en liten elite økonomer i sentralbanken vet bedre hva som bør gjøres med økonomien enn alle andre tilsammen. Ikke bare har denne eliten monopol på å lage penger ut av ingenting i form av gjeld, som de igjen sender ut til det private banksystemet for videre inflatering gjennom den såkalte pengemultiplikatoren, de har også monopol på ”sannheten” om hvorfor det bør være slik. I et sjeldent øyeblikk av oppriktighet, innrømmet en doktorgradsstudent i makro-økonomi til meg for noen år tilbake at ”det er egentlig ingen som forstår sammenhengen mellom renter, inflasjon og pengemengde”. Det hele er altså vill gjetning, for å si det litt banalt.

For de av oss som faktisk tror på idéen om et fritt marked, som vi slett ikke har i dag, om vi noen gang har hatt det, virker dette systemet mildt sagt absurd. Det blir ikke bedre når vi tar med troen på at penger er ”nøytrale” som Ben Bernanke og hans våpendragere, f.eks. Paul Krugman, insisterer. De mener altså at mengden penger i omløp i utgangspunktet ikke er av betydning, og at ansvaret som bør ligge i sentralbanker er å stabilisere markedene, inflasjonen og sysselsettingen. Men er det realistisk å tenke seg at en liten gruppe økonomer vet best, i sum mer enn all informasjon som er tilgjengelig i alle verdens markeder til enhver tid?

Det åpenbare svaret er selvfølgelig et rungende ”nei!”. For om markedet skal fungere etter sin opprinnelige hensikt, hvis oppgaver er å oppdage korrekt pris på varer og tjenester samt avdekke mangler på enten tilbuds- eller etterspørsels-siden, forutsetter dette også at markedet vet hva prisen på penger til enhver tid er eller bør være. Men idet sentralbanker daglig manipulerer nettopp prisen på penger, forstyrrer dette også markedets evne til å fungere, for hvordan kan du eller jeg vite den ”korrekte” prisen på en vare eller tjeneste når enheten disse er oppgitt i, valutaen, er så manipulert at markedet til enhver tid må gjette seg fram til noe som kan tenkes å være riktig?

Jeg skal være forsiktig med å spå hva vi har foran oss, men lesere av Oljekrisa.no burde ha en viss anelse om de problemene vi står overfor. Vi har uten sidestykke historiens største gjeldsboble å hanskes med, samtidig som netto avkasting på energi- og ressursutvinning på noen områder ser ut til å være i fritt fall, og Peak Oil-fenomenets ringvirkninger er allerede på full fart inn i folks bevissthet og hverdag. Den korte og enkle beskrivelsen på problemet vi har foran oss nå er en ubetalelig gjeld på et sviktende ressursgrunnlag, om alt annet forblir likt, som det heter, om da ikke Andrea Rossi eller andre skulle mot formodning klare å levere på drømmen om ”kald fusjon” eller liknende.

Det er lov til å håpe, selvfølgelig, men jeg ville ikke satset penger på det. La deg i det minste ikke forlede til å tro på de samme ”ekspertene” som har fått oss dit vi er i dag, bare fordi de kanskje forteller oss at ”derfor er det sånn”. Spør heller: ”hvorfor derfor det da?”.