Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

 Tilbake til forsida

 


Jo villere, jo bedre

(14/11-07) Jeg misunner ikke de som skal forsøke å skrive noe fornuftig om de daglige, tilfeldige svingningene i oljeprisen. Det lar seg helt enkelt ikke gjøre. Det viktige og interessante er trenden, ikke fluktuasjonene, og den er opp.

Av Jan Herdal

For ikke å snakke om den såkalte ekspertisen, som er med på leken straks dn.no eller E24 ringer. Felles for disse forståsegpåerne har de siste åra vært en formidabel evne til å ta konsekvent feil.

Hvis du for to år siden hadde våget å antyde en oljepris i dag på 90-100 dollar pr. fat, ville du ha blitt ledd ut av et samlet, enstemmig koppel av eksperter, myndigheter og oljemafia.

Jeg for min del må innrømme at jeg en periode i fjor sommer trodde at utviklingen skulle gå enda noe raskere enn den har gjort. Utviklingsretningen er og blir utvetydig.

Men straks du får en av disse tilfeldige døgnfluktuasjonene ned, er de der igjen, med sine meningsløse spådommer om billig olje. Hvorfor får de tillit, hvem gidder å feste lit til sprøytet, og hvorfor holder de på med denne absurde leken år ut og år inn?

Jeg er gammel nok i traden til å mistenke at det må ligge økonomiske motiver bak å sende bevisst feilaktige signaler ut i markedet. Det kan selvsagt også være tale om et mer ideologisk fundert ønske om å "redde" et system som nå utsettes for et stadig sterkere press:

- Opp med huet, karer, oljeprisen går ned og snart er det vår, trekkfuglene kommer tilbake og utepilsen venter på Aker brygge.

Nå er det "analytiker" Arnfinn Wigestrand i SEB Enfaldiga, unnskyld, Enskilda, som ifølge Finansavisen i et notat skriver at oljeprisen til neste år vil falle til gjennomsnittlig 55 dollar. Vi merker oss at Finansavisen har gjort det til rutine å spå prisfall.

Hva bygger dette på? I hovedsak spådommen om lavere etterspørsel i 2008 i siste månedlige Oil Market Report fra IEA, offentliggjort 13. november.

La oss se litt nærmere på denne OMR. De fundamentale fakta er følgende (oversatt fra engelsk av undertegnede):

"OECDs industrilagre falt med 29,5 millioner fat i september, og japanske lagre til sitt laveste nivå på minst 20 år. Den totale OECD-dekningen falt til 52,8 dager, nær opp til femårssnittet. Foreløpige data for oktober antyder videre trekk på 21 millioner fat i råolje- og produktlagre i USA, Japan og EU-16."

Dette er de foreliggende fakta, og de peker vel ikke akkurat i retning fallende pris? Derimot spår IEA synkende etterspørsel i 2008, nettopp på grunn av den høye prisen, med 0,5 mill. fat/døgn til et gjennomsnitt på 87,7 mill.

For å ta den åpenbare motsetningen i resonnementet først: Hvis høy pris reduserer etterspørselen, og prisen faller til 55 dollar, er karusellen i gang igjen - etterspørselen øker, og dermed prisen.

Men det er egentlig mer interessant å fokusere på tallet 87,7 mill. fat i døgnet. Her bør det stilles to spørsmål:

1. Hvem sier at produksjonen til neste år i det hele tatt kan nå dette nivået, når den i år er i ferd med eller allerede har stagnert på vel 85?

2. Hvem sier at den oljeeksporten som OECD er så avhengig av i det hele tatt vil øke i 2008, når dens foreløpige toppnivå var ved årsskiftet 2005/2006?

Det er rimelig å anta at det trengs et atskillig sterkere fall i etterspørselen enn til 87,7 mill. fat for at det skal få en litt varig prisvirkning.

Etter mitt syn er det nå bare spørsmål om hva som kommer først - en dobling av oljeprisen eller det totale økonomiske sammenbrudd av et system som har utspilt sin rolle. I det sistnevnte tilfellet vil selvsagt Wigestrand og Enskilda få rett, og vel så det.